Hvor mye er momsen i Norge? Satser og eksempler
Spørsmålet høres enkelt ut, men svaret har tre deler. Den alminnelige momssatsen i Norge er 25 prosent, og den gjelder for de fleste varer og tjenester. Samtidig finnes det to reduserte satser: 15 prosent for næringsmidler og 12 prosent for blant annet persontransport, overnatting og enkelte kultur- og idrettstjenester. Hvilken sats som gjelder, avhenger altså av hva som selges, og det er selgeren som har ansvaret for å bruke riktig sats på fakturaen.
Den alminnelige satsen: 25 prosent
25 prosent er standardsatsen, og den dekker det meste av det som selges i Norge: klær, elektronikk, møbler, håndverkstjenester, konsulenttjenester, programvare og de fleste andre varer og tjenester som ikke har fått en egen, redusert sats. Når noen sier at momsen er 25 prosent uten nærmere presisering, er det som regel denne satsen de mener.
Et eksempel: En jakke koster 800 kroner uten mva. Med 25 prosent mva blir mva-beløpet 200 kroner, og prisen du betaler i butikken er 1 000 kroner. Sagt på en annen måte utgjør mva en femtedel av prisen med mva ved denne satsen, fordi totalen er fem fjerdedeler av nettobeløpet. Det er nyttig å vite når du skal trekke fra mva fra en butikkpris.
Redusert sats: 15 prosent for næringsmidler
Næringsmidler, altså mat og drikke som selges til forbruk, har en redusert sats på 15 prosent. Begrunnelsen er at mat er en nødvendighetsvare, og at en lavere sats demper prisen for forbrukerne. Satsen gjelder for de fleste matvarer i dagligvarehandelen, men det finnes unntak og grensetilfeller, for eksempel knyttet til servering, som kan ha andre regler.
Et eksempel: En matvare koster 100 kroner uten mva. Med 15 prosent blir mva-beløpet 15 kroner, og prisen med mva er 115 kroner. Sammenlignet med standardsatsen sparer forbrukeren 10 kroner på denne varen, og på et stort ukeshandling kan forskjellen mellom 15 og 25 prosent bli merkbar.
Redusert sats: 12 prosent
Den laveste satsen, 12 prosent, gjelder blant annet for persontransport, overnatting på hotell og liknende, og for enkelte tjenester innen kultur og idrett. Også her er tanken at tjenestene er viktige for folk flest, og at en lavere sats gjør dem mer tilgjengelige. Nøyaktig hvilke tjenester som omfattes, er definert i regelverket, og det kan finnes unntak, så en leverandør bør alltid sjekke hva som gjelder for den konkrete tjenesten.
Et eksempel: En togbillett koster 500 kroner uten mva. Med 12 prosent blir mva-beløpet 60 kroner, og billetten koster 560 kroner med mva. Hadde standardsatsen på 25 prosent vært brukt, ville billetten kostet 625 kroner, så forskjellen er 65 kroner på en enkelt billett.
Hva med varer og tjenester uten moms?
Noen omsetninger er unntatt fra mva eller faller utenfor avgiftsplikten, for eksempel enkelte helse- og undervisningstjenester og finansielle tjenester. Da legges det ikke til mva i det hele tatt, og prisen er den samme med og uten avgift, fordi det ikke finnes noe mva-beløp å regne ut. Dette er noe annet enn en sats på null prosent i regnestykket, fordi unntaket også påvirker retten til fradrag for selgeren, men for deg som kunde er den praktiske forskjellen enkel: ingen mva legges til.
Det er også verdt å merke seg at moms kalles merverdiavgift i offisielle sammenhenger i Norge, mens ordet moms er det dagligdagse ordet for det samme. Reglene, satsene og regnestykkene er identiske uansett hvilket ord du bruker.
Slik finner du riktig sats i praksis
Som kunde trenger du som regel ikke å finne satsen selv, fordi den skal fremgå av kvitteringen eller fakturaen. Mange kvitteringer spesifiserer mva-beløpet per sats, særlig når en handel inneholder varer med ulike satser, for eksempel matvarer og andre varer i samme handlekurv. Da kan du kontrollere at mva-beløpet stemmer ved å regne hver sats for seg.
Som selger eller næringsdrivende er ansvaret større. Du må vite hvilken sats som gjelder for det du selger, og du må kunne dokumentere valget ditt. Er du usikker, er Skatteetatens veiledninger det naturlige stedet å sjekke, og for større beløp eller gjentakende salg kan det lønne seg å spørre en regnskapsfører. En feil sats på en faktura kan måtte korrigeres i ettertid, og det er både tidkrevende og unødvendig.
Regneeksempler samlet
For å gjøre satsene konkrete, her er samme nettobeløp regnet med alle tre satsene. Et beløp på 1 000 kroner uten mva blir 1 250 kroner med 25 prosent, 1 150 kroner med 15 prosent og 1 120 kroner med 12 prosent. Mva-beløpene er henholdsvis 250, 150 og 120 kroner. Forskjellen mellom høyeste og laveste sats er 130 kroner på et beløp på 1 000 kroner, noe som viser hvorfor det er så viktig å bruke riktig sats.
Motsatt vei: En pris på 1 250 kroner med mva ved 25 prosent tilsvarer 1 000 kroner uten mva, mens 1 150 kroner ved 15 prosent og 1 120 kroner ved 12 prosent også tilsvarer 1 000 kroner uten mva. Tre ulike totaler kan altså skjule nøyaktig samme nettobeløp, og det er satsen som forklarer forskjellen.
Oppsummering
Momsen i Norge er 25 prosent som hovedregel, 15 prosent for næringsmidler og 12 prosent for blant annet persontransport og overnatting. Noen tjenester er unntatt, og da legges ingen mva til. Når du skal regne ut mva, er første steg alltid å finne riktig sats, og først deretter bruker du formelen for å legge til eller trekke fra mva. Sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten hvis du er usikker, fordi satser og unntak kan endres over tid.
Vil du regne det ut med en gang? Prøv vår gratis mva kalkulator — skriv inn beløpet, velg sats og få svaret med én gang, uten pålogging.